Er kunstig intelligens det beste eller verste som har skjedd menneskeheten? 

Under Cutting Edge Festivalen den 24. oktober, vil landets fremste eksperter diskutere hvilken rolle kunstig intelligens har i dag, og hva teknologien vil si for fremtiden vår. Panelet modereres av Klas Pettersen, CEO i Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA). Han er en av dem som jobber aktivt for å styrke forskning og utviklingen innen kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk i Norge.

Har du selvkjørende støvsuger, robotgressklipper eller en digital assistent? 

Da er du en av dem som allerede har tatt i bruk kunstig intelligens i hverdagen. Hendige duppeditter i dagliglivet er bare en brøkdel av hva som finnes når det kommer til kunstig intelligens – teknologien kan også brukes til å oppdage kreft!

Kunstig intelligens har ikke empati, enda

Vi mennesker legger hele tiden fra oss digitale fotspor. Denne informasjonen brukes av den kunstige intelligensen til blant annet å skreddersy tilbud og programmer via sosiale medier og andre tjenester.

Teknologien fatter beslutninger på bakgrunn av data, og kan brukes overalt hvor det er mye informasjon tilgjengelig. Pettersen forteller at her er den kunstige intelligensen bedre enn mennesket. Heldigvis er det fortsatt ting vi mennesker er bedre på, som for eksempel å trøste en venn i nød.

Klas Pettersen er CEO i Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA) og jobber aktivt for å styrke forskning og utviklingen innen kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk i Norge. Foto: NORA

– Datamaskinen har tradisjonelt vært god på ting vi mennesker kan synes er vanskelig, som å regne ut kompliserte utregninger. Likevel har den mye å lære når det gjelder å fatte beslutninger på bakgrunn av empati og følelser. Det mennesket synes er lett, er vanskelig for datamaskinene og robotene, sier han. Slik som gjenkjenning av objekter i bilder eller å kunne bevege seg rundt på to ben. Men her kommer kunstig intelligens for fullt.

Pettersen forteller at både private og offentlige selskaper verden over har tatt i bruk teknologien. Et område som har vært mye diskutert i media er selvkjørende biler.

– Det er foreløpig uvisst hvor lang tid det kan ta før det er en realitet. Teknologioptimister som Elon Musk mener det kun tar to år, mens andre mener det tar 50. Det som er sikkert er at det vil bli en omveltning når det skjer, forteller Pettersen.

I 2020 vil Kina innføre et «Social Credit System» som er et poengsystem hvor din sosiale rangering som person bestemmes ut fra alt du gjør i hverdagen. 

Kan kunstig intelligens bekjempe kreft?

Helsesektoren er et av feltene der utviklingen av kunstig intelligens virkelig er spennende. I dag læres programmene opp til å kunne gjenkjenne kreft i bilder, som legene ellers ville hatt store problemer med.

– Dataprogrammene kan se på et bilde og fastslå om det er kreft eller ikke. De kan også lettere avgrense området der kreften opererer. Flere sykehus verden over har begynt å bruke dette aktivt, sier Pettersen.

Et annet område er å diagnostisere sykdommer. I USA brukes kunstig intelligens til å ta bilde av netthinnen til diabetikere, for å diagnostisere om pasientene er i ferd med å få en sykdom som kan gjøre dem blinde. 

– Lege- og legemiddelindustrien blir forandret, og medisiner vil bli mer personifisert. En type medisin kan virke godt på én pasient, og dårlig på en annen pasient. Kunstig intelligens vil legge bakgrunnen for å hjelpe legene med å vite hva som er riktige avgjørelser, sier han.

Den nye smartklokken fra Apple kan måle hjerterytmen din ved hjelp av EKG. Foto: Luke Chesser/Unsplash 

Strenge reguleringer

Det er ikke bare hos profesjonelle at teknologien kan nyttiggjøres når det kommer til helsen. Den nye Apple Watch bruker for eksempel EKG, og får ut en graf som måler hjerterytmen.

– På denne måten kan den oppdage hjertefeil, og be deg gå til legen, forteller Pettersen.

Selv om den kunstige intelligensen på mange måter kan revolusjonere helsesektoren, poengterer Pettersen at dette ikke er helt uproblematisk. Teknologien trenger tilgang til data for å fatte beslutninger, og i Norge er helsedata strengt regulert.

– Det er utrolig viktig å ta hensyn til personvernet og forvalte den gode tilliten vi har i befolkningen. Vi har gode registerdata i Norge, for eksempel har kreftregisteret registrert alle krefttilfeller tilbake til begynnelsen av 1950-tallet. Men det er en omstendelig prosess for å kunne bruke dataen til å lære opp programmene. Det fører til treghet i systemet, da data er viktige verktøy til utviklingen av teknologien, sier han.

Den 24. oktober skal Pettersen være moderator under Cutting Edge Festivalen. Her skal han diskutere kunstig intelligens, sammen med noen av landets fremste innenfor feltet.  

– Jeg gleder meg veldig! Kunstig intelligens vil ifølge mange eksperter være det beste, eller verste, som har skjedd menneskeheten. Dette blir en god og opplysende debatt, som alle bør få med seg, avslutter han.

Er du interessert i hvordan kunstig intelligens fungerer i hverdagen og hvordan vi kan bruke den i fremtiden? Bli med på samtalen og finn billetter til Cutting Edge Festivalen.